Arne gĺr mot dřra,
tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra fřr av.
Er som vanlig kledd i svart,
et blekt blekt annsikt med en matchende bart,en matchende bart.
Trappa virker jćvla lang,Arne nynner pĺ en depresiv sang.
Nede venter nĺkk en dřr,"fřr jeg nĺr den"tenker Arne
"er jeg sikker pĺ jeg dřr."
Hva er meninga med livet grubler Arne,men stakkars fřr han finner
svaret snubler AArne, trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig
ben,ĺ vips der knuses annsiktet ,nĺ e`kke Arne sćrlig pen.
Nakken brekker med et třrt , sprřtt knekk,
Og hjernen tyter ut av en diger sprekk,
begge řya spretter ut.
"Ĺ,nei" tenker Arne "jeg ser ikke ut!"
Det er bare stjerner som er ment for ĺ skinne.
Men Arne lever for alltid i en sang, fordi et lite barn pĺ 4,
hadde gleden av ĺ finne; et misshandlet lik i en trappe oppgang.
sĺ psykiatriens stille,det blir sjelelige sĺr.
Men barnet bare smilte"det var bedre enn pĺ tv!"
det var bedre en pĺ tv,det var bedre en pĺ tv,
det var bedre -enn --pĺ--t-v!